Skal nettsider ha fast eller flytende bredde? Det er mange av de som høylytt påstår at det ene er riktig og at det andre er galt, og minst like mange står på andre siden og roper tilbake. Hva gjør vi mens vi venter på at den gyldne middelveien skal tillatte trafikk?
Brukervennlighetsguru Jakob Nielsen er kjent for å være kategorisk i sine uttalelser, og er en av de som anbefaler at alle nettsider flyter i nettleservinduet. Samme hvilken skjerm man bruker og hvor stort vinduet er vil hele bredden av nettsiden da kunne vises, for den vil alltid ta opp samme prosentandel av bredden. Da stiller man heller ikke krav til en viss skjermstørrelse for å vise hele siden.
«Jeg har stor skjerm, og vil gjerne bruke den!»
Nettsurfere som har investert mange penger i store skjermer har irritert seg over «små» nettsider med fast bredde. Man vil jo gjerne utnytte hele den fine, nye skjermen, ikke bare første halvdel. Derfor må nettsider flyte og fylle hele skjermbredden! Selv om dette kan høres ut som et godt argument, har Jeffrey Zeldman vist hvor tåpelig det hadde blitt hvis filmskapere var webdesignere.
Men det finnes gode argumenter: Når den besøkende selv kan variere bredden ved å forstørre eller forminske vinduet, kan man også selv bestemme hvor lange linjene med tekst skal være. Avnsitt er lettest å lese når de er ett og et halvt alfabet lange, noe som tilsvarer rundt 45 tegn. Hvis man har mer enn 80 tegn på en linje blir det uleselig.
«Alt flyter! Gi meg noe håndfast!»
Folk flest kjenner ikke til dette, og det trenger de ikke heller, mener mange grafiske designere. Slikt skal ikke de besøkende måtte tenke på, det er designerens jobb å løse dette problemet ved å levere den besøkende layout og linjelengder som er behagelige.
Der med er disse designerne uenige med Nielsen (Curt Cloninger mener det kan være fordi brukervennlighetseksperter er fra Mars, grafiske designere fra Venus). Flytende bredde kan gi alle slags rare resultater, fra det ultrasmale til det videste vide. Det beste er å sette en fast bredde som gjelder for alle.
Dessuten er størrelsen på blider som regel fast, de endrer ikke på seg når man drar i vinduet. Når tekstlengden endres og bildene står fast, ødelegger dette rutenettet som sidene er basert på, og med rutenettet forsvinner estetikken også.
En gylden middelvei
Som ellers i livet er dette to løsninger som har sine fordeler og ulemper, og man må velge den ene eller den andre. I alle fall foreløpig, men det er også en gylden middelvei under bygging! Alle moderne nettlesere lar deg nemlig sette en fast minimum- og maksimumbredde som rammer for siden å flyte innenfor. Problemet er at faktisk over 90 prosent enda ikke bruker en moderne nettleser. Internet Explorer er nemlig over tre år gammel, og kan ikke lenger kalles moderne. Og så støtter den heller ikke slike finesser, noe alle de andre gjør.
Heldigvis går det an bruke en stilbytter, som blant annet kan gi den besøkende valget mellom flytende eller fast bredde. Dette er nok den beste løsningen mens vi venter på at den gyldne middelveien skal bli farbar for folk flest.
Jeg dumper av og til innom fargestifter, for å se om Thomas har noe fornuftig å si.. Og det har han hver gang. Likte godt din måte å forklare at IE kanskje ikke er «internetts navle». KK