«Hur­ra for Goog­le» og to vik­ti­ge fer­dig­he­ter

Søke­mo­to­ren Goog­le fin­ner det mes­te. Tren­ger du svar på tri­vi­el­le fakta­spørs­mål som når Madon­na ble født? Spør Goog­le! Lurer du på om det skal være en «a» til midt inni «Nord­hord­land?» Spør Goog­le om det også, skriv inn hver stave­måte og se hvil­ken rek­ke med resul­ta­ter som vir­ker mest tro­ver­dig. (Enkel kilde­kri­tikk påkre­ves, men det er bare sunt å øve seg på det.) Og spør du Goog­le om «ber­gen kom­u­ne», er sva­ret: Did you mean: ber­gen kom­mu­ne? Og så til grun­nen for at jeg lov­pri­ser Goog­le i dag. Har du ikke Ado­be Acro­bat instal­lert for å lese filer av PDF-for­mat? Jeg har ikke det, Acro­bat har ald­ri fun­gert på min maskin. Men hvis PDF-doku­men­tet da lig­ger på Net­tet, slik som opp­gave­teks­ten til gruppe­pro­sjek­tet til huin105, kan Goog­le vise det i html! Utford­rin­gen er å fin­ne de rik­ti­ge søke­or­de­ne. Man tren­ger ikke nød­ven­dig­vis kun­ne alt uten­at len­ger, så len­ge man vet hvor­dan man fin­ner infor­ma­sjo­nen. Valg av søke­ord og sunn kilde­kri­tikk kan vise seg å bli to vik­ti­ge fer­dig­he­ter for å over­le­ve i infor­ma­sjons­sam­fun­net vårt.

Next Article

Ærlig meny, OK saus

  1. Det­te har du jam­men rett i — det å kun­ne søke på ein rik­tig måte er alfa og omega der­som du lei­tar etter noko som ikkje akku­rat ligg heilt oppe i dagen. Det er sik­kert man­ge inter­nett­bru­ka­rar som kun­ne hatt stor nyt­te av eit kurs i inter­nett­sø­king — det plar vera det fyrs­te folk byr­jar med og det sis­te dei lærer seg. Sli­ke enk­le og nyt­ti­ge ting som bruk av pluss og minus kan jo utgje­re hei­le skil­na­den i nokre til­fel­le — og det er det jo ikkje alle som veit. Men no skal det sei­ast at søke­mo­to­ra­ne dei sis­te åra har blitt flin­ka­re til å tip­se søka­ren om kva ved­ko­man­de gjer feil.