Adresse­bø­ker, ven­ner og gam­le min­ner

Fra jeg var liten hus­ker jeg en svart og rød adresse­bok som moren min had­de. Ven­ner flyt­tet, adres­ser ble over­strø­ket, nye ble lagt til. Hun had­de kon­troll, og send­te post­kort og jule­brev til rik­tig by. Selv er jeg et barn av tek­no­lo­gi­ens tid, og drøm­mer om den per­fek­te, digi­ta­le adresse­bo­ken. Den som opp­be­va­rer alle de vik­ti­ge detal­je­ne om ven­ner og kjen­te; tele­fon­num­re, burs­da­ger, adres­ser.

Ingen skil­ler use­riøs søp­pel­post fra per­son­li­ge hil­se­ner og vik­ti­ge bank­på­min­nel­ser slik som Thun­der­bird. Jeg var godt vant med det fra Win­dows, og fort­sat­te å bru­ke Thun­der­bird til å lese og sen­de epost da jeg gikk over til Mac.

Noe jeg lik­te spe­si­elt godt med Mac’en er den inne­byg­de adresse­bo­ken. Hver gang maski­nen føler at den tren­ger opp­lys­nin­ger om noen av kon­tak­te­ne mine, blar den opp der:

  • Når jeg har fått nye ven­ner og skre­vet navn og num­mer på mobi­len min, hen­tes opp­lys­nin­ge­ne fra tele­fo­nen og leg­ges i adresse­bo­ken på maski­nen. Der kan jeg utvi­de med mer infor­ma­sjon, og sen­de post­adres­sen din til­ba­ke til mobi­len min. Så får du post­kort fra meg når jeg er i Frank­ri­ke. (Leg­ger jeg inn burs­da­gen din også, duk­ker den opp i kalen­de­ren min.)
  • Når jeg har fått nye ven­ner på lis­ten til MSN Mes­sen­ger, knyt­tes de opp mot adresse­bo­ken. Så slip­per jeg å lure på hvem som skju­ler seg bak de krea­ti­ve kalle­nav­ne­ne. Adresse­bo­ken har kon­troll.
  • Når jeg bestil­ler noe på net­tet, fin­ner nett­le­se­ren fram min egen post­adres­se og fyl­ler den inn på de rik­ti­ge ste­de­ne i skje­ma­et, slik at jeg slip­per. Uten at jeg tren­ger å spør­re. (Had­de jeg bare fått den til å beta­le for bøke­ne også!)
  • Når jeg skal låne ut en bok eller en DVD fra mitt rik­hol­di­ge biblio­tek, fin­ner Deli­cious Libra­ry navn og adres­se på låne­ren fra adresse­bo­ken min. (Og fore­slår en dato for til­bake­le­ve­ring. Og fører dato­en i kalen­de­ren min. Og min­ner meg på hvem som har boken og at det snart er på tide å spør­re etter den. Og til­byr seg å for­mu­le­re spørs­må­let på en hyg­ge­lig måte.)
  • Når jeg sen­der SMS fra data­ma­ski­nen, skri­ver jeg inn navn på mot­ta­ke­ren, og så fin­ner pro­gram­met rik­tig num­mer i adresse­bo­ken.

Infor­ma­sjons­fly­ten mel­lom de uli­ke pro­gram­me­ne er vel­dig bra. Alle sam­ar­bei­der, både om adresse­bok og kalen­der. Og det er noe helt annet enn jeg var vant med fra før. På Win­dows had­de jeg tre uli­ke adresse­bø­ker; en fra gam­le dager da jeg bruk­te Out­look, en i Thun­der­bird og en som bare satt der og var Win­dows sin egen — jeg vet ikke hva den gjor­de på. De snak­ket ikke så mye sam­men, de tre.

Dess­ver­re opp­fø­rer Thun­der­bird seg på sam­me måte på Mac’en som på Windows’en. Den har sin egen adresse­bok, og vil ikke bru­ke den sam­me som de and­re bru­ker.

I over et år har jeg dre­vet dob­bel bok­fø­ring. En adresse­bok for epost og en for alt det and­re. Dob­belt arbeid. Frust­ra­sjon. Håpet var løf­tet om utfri­el­se. Snart, snart skal Thun­der­bird kla­re å sam­ar­bei­de. Snart.

For det var man­ge med sam­me øns­ket om en adresse­bok, og bare én. Noen flin­ke data­hacke­re laget en test­ver­sjon; Thun­der­bird les­te fra adresse­bo­ken! Enga­sjert regist­rer­te jeg meg som med­lem på feil­ret­tings­fo­ru­met til Thun­der­bird. Enga­sjert stem­te jeg for at akku­rat det­te pro­ble­met skul­le få høy prio­ri­tet. Det var en svært ner­de­te følel­se.

Så ven­tet jeg. Og ven­tet. Nye utga­ver av Thun­der­bird kom og gikk. Ingen­ting skjed­de. To adresse­bø­ker ble jevn­lig opp­da­ter­te, side om side. Ven­ner både her og der. Men hvil­ken adres­se var den rik­ti­ge?

I går kas­tet jeg inn hånd­kle­et, og byt­tet til Apples eget epost­pro­gram, Mail (eller Mail.app). Selv­føl­ge­lig bru­ker Mail den sam­me adresse­bo­ken som alle de and­re pro­gram­me­ne fra Apple. Og den har man­ge and­re ele­gan­te triks også, du skul­le bare sett hva den kan gjø­re med bilde­ved­legg! Ikke er den så verst på å luke ut søp­pel­post hel­ler.

Ha det fint, Thun­der­bird. Vi kan jo fort­satt være ven­ner? Jeg kom­mer all­tid til å hus­ke deg som en xul type. Men du får nok ingen post­kort fra Frank­ri­ke.

Next Article

Triviell kunnskap om venting

  1. Hehe… Tho­mas. Det er godt å høre at du liker Mail. Det er det bes­te mail-pro­gram­met jeg har brukt. Er kjent med det du beskri­ver på Win­dows sys­tem, jeg var der for len­ge siden. Har dess­ver­re ald­ri prøvd Thun­der­bird, så jeg vet ikke noe om det pro­gram­met. Tak­ker Apple for slut­ten på livet med dobbelt(trippelt)arbeid.