Det går an å hjel­pe

Han var åpen­bart ruset. Halv­sov, far­lig nær å fal­le ut av setet. Ingen gjor­de noe. Noen mum­let seg i mel­lom, pek­te. Ikke noe uvan­lig syn på kvelds­bus­sen i hel­ge­ne. Plut­se­lig kren­get han vold­somt mot midt­gan­gen, inn­hol­det i bære­po­sen fløt over alt.

Da reis­te hun seg, en jen­te som satt litt bak i bus­sen, gikk fram til han og bøy­de seg ned for å snak­ke: — Sett deg på det­te setet her borte, så fal­ler du ikke. Vet du hvor du skal av?

En gans­ke enkel hand­ling. Hvem som helst kun­ne gjort det sam­me. Hvem som helst kun­ne hjul­pet, og det var nett­opp det som skjed­de:

De japans­ke turis­te­ne strak­te ut sine hen­der og hjalp til å put­te alu­mi­ni­ums­fo­li­en til­ba­ke i handle­po­sen. — Jeg vet når han skal av, sa damen ved siden av, jeg kan pas­sé på.

Isen var brutt. Vi skjøn­te at det går an å hjel­pe! Jen­ten gikk av på nes­te stopp, mens res­ten av bus­sen fort­sat­te rei­sen, litt bed­re for­be­redt til nes­te gang noen tren­ger hjelp.

Next Article

Ingenting å ha på seg

Anorakken du fant på loftet. Skinnjakker fra 70-tallet og treningsdrakten fra 80-tallet. Noen ting kommer på moten igjen, og derfor kan du ikke gi bort gamle klær til de som ikke har klær. Jeg gjorde det i alle fall ikke.