Hva er vår tids bes­te musikk?

Jeg har akku­rat kjøpt U2s «Achtung Baby», albu­met fra 1991 som musikk­his­to­risk kan­skje er like vik­tig som Beet­ho­vens nien­de sym­fo­ni. Jeg inn­røm­mer gjer­ne at jeg lig­ger litt etter, og der­for spør jeg deg: Hva annet har jeg gått glipp av? Hva er vår tids bes­te musikk?

Next Article

iTunes leker ikke butikk lenger

Jeg bruker iTunes på maskinen min, og har vært fornøyd så langt. Men den siste utviklingen følger ikke takt og tone.
  1. Eg støt­ter meg til hr. Ham­mers betrak­ning om Achtung Baby og U2s vik­tig­het. Når det gjel­der U2 er de sis­te albu­me­ne ikkje klas­sis­ke i seg selv, men gode nok til å opp­rett­hol­de U2s æra og sta­tus som ver­dens størs­te band. The Jos­hua Tree er det størs­te albu­met, Act­hung Baby det bes­te.

    Når det gjel­der musikk fra vår tid (la oss si etter år 2000) er det vans­ke­lig å se hva som vil stå om 20 år. Per­son­lig har jeg liten tro på mar­keds­fø­rings­pro­duk­ter som Rob­bie Wil­liams eller whate­ver. Rocke­ban­de­ne i vår tid prø­ver ove­r­as­ken­de ofte å kopiere for­dums hel­ter (nå er det 80-tal­let). Det er der­for vans­ke­lig å se at de skal kun­ne stå som påler i his­to­ri­en.

    Min spå­dom er der­for at ingen band fra de sis­te år vil få den sam­me posi­sjo­nen som U2 har i dag. Det­te i sam­svar med det økte mang­fol­det i popu­lær­mu­sik­ken og de økte media­inn­tryk­ke­ne vi blir utsatt for.

  2. Oddgeir, enten har du for liten tro på dagens artis­ter, eller så har du over­dre­ven tro på U2. Ellers er jeg enig angå­en­de Rob­bie Wil­liams.

    Bono, U2s voka­list, beskri­ver for­res­ten Achtung Baby som «lyden av fire menn som hug­ger ned The Jos­hua Tree»…

  3. Ingen slår vel A-HA på sitt bes­te! Låte­ne fra Mor­ten, Mag­ne og Påls stor­hets­tid (og noen av de med nyere dato også) blir stå­en­de til Dov­re fal­ler.

  4. Du spør vans­ke­lig. Men jeg har lyst til å favo­ri­se­re norsk åtti­talls­rock. Preple og de and­re gut­ta i Dum Dum Boys gjør en god jobb. Jeg har nett­opp kjøpt «Schla­gers», og skjøn­ner ikke hvor­for jeg ikke har gjort det før.

  5. Det tris­te med Achtung Baby-pla­ta er jo at ban­det selv har jo nes­ten ikke noe for­hold til den, de har bare dår­li­ge min­ner fra inn­spil­lin­gen. På den tiden Achtung Baby ble spilt inn (i 91′ tror jeg), var U2 på ran­den av brudd, band­med­lem­me­ne var bort­imot nes­ten ald­ri i stu­dio sam­ti­dig. Stem­nin­gen var dår­lig. Hel­dig­vis for oss og de er jo det nå en saga blott. Trom­mi­sen og voka­lis­ten i ban­det kan ikke utta­le og vet ikke hva achtung baby betyr, og de sier selv at de ikke liker pla­ta noe sær­lig. Det er jo litt dumt, jeg els­ker pla­ta, tror den betyr mer for ban­det enn de vil inn­røm­me, jeg har hvert­fall over­be­vist meg selv om det.

    POP pla­ta er tide­nes mest mis­for­ståt­te pla­te, den er legen­da­risk.

  6. Jeg er lurer på et par ting: 1. hva er for­skjel­len på et stort album og et bra album? 2. POP-albu­met som nev­nes av Tor­geir, er det også U2?

    Vår tids bes­te musikk, for et vans­ke­lig spørs­mål! Jeg kan for eksem­pel inn­røm­me at jeg all­tid blir glad av å lyt­te til WHAM sin sam­le­kas­sett, mas­se gode san­ger der, men selv jeg skjøn­ner jo at den ikke kan nev­nes som et seriøst eksem­pel. Men hvor­for ikke, når den sta­dig er en vin­ner i mine ører? «Wake me up before you go go», «Care­less Whis­pers», «Last Chris­t­mas»… vak­kert

  7. Opp­sum­me­ring så langt:

    Dere mener at enhver plate­sam­ling med respekt for vår tid bør inne­hol­de:

    • Jos­hua Tree, U2
    • A-HA (fra stor­hets­ti­den)
    • Schal­gers (eller and­re album), Dum­Dum Boys
    • The Best of Wham

    Er det­te hele lis­ten?

  8. Når det gjeld musikk som er vik­tig av di han er mykje hørt må Metal­li­ca (1991) nevnast, samt Cold­play; U2s sto­re kon­kur­rent. Det kan vel også rek­nast med at Black Metal-sjan­ge­ren kjem til å stå att som eit lite blaff i musikk­his­to­ria — i alle fall for ei lita stund (sjølv om det kan­skje ikkje ber­re er på grunn av musik­kens rele­vans).

    Eg tip­par at Nir­va­na, Radio­head, R.E.M., Red Hot Chili Pep­pers, Ala­nis Moris­set­te og Madon­na også kan vera av dei som har blitt spelt ein del dei sis­te åra.

    Når det gjeld musikk som er vik­tig for­di han er nyska­pan­de, eller rett og slett vel­dig bra (kan­skje vår tids bes­te?)- men som ingen høy­rer på — blir det vans­ke­le­ga­re å gjet­te, sær­leg sidan eg veit lite om des­se fol­ka, men Ste­ve Reich, György Lige­ti, Arvo ¤rt, Joep Frans­sens, Mike Patton, Phi­lip Glass, Arne Nord­heim, Karl­heinz Stock­hau­sen og Krzysztof Pen­de­recki er jo ein gans­ke til­fel­dig gjeng som sik­kert har flei­re ven­ner.

    Det var jo ikkje så man­ge som bryd­de seg om Beet­ho­ven då han lev­de, så kven veit kva vi hug­sar om fem­ti år? No er det rett nok eit par av des­se som snart har kom­po­nert i fem­ti år alle­re­de, men musikk er rare grei­er.

  9. Kvi­for er ikkje Return nevnt her? Der snak­ker vi sla­ge­re på rek­ke og rad. I luve Return sjølv om eg får mykje bank for det.

  10. Tor­geir Fjø­ren har bare del­vis rik­tig i sin utleg­ging av Achtung Baby. på vei inn til inn­spil­ling er det rik­tig at stem­nin­gen er dår­lig, men i føl­ge Bono red­det san­gen «One» ban­det og snud­de opp­gitt­het til pågangs­mot. San­gen hand­ler om kreft(!) og om fami­liæ­re for­hold, og er også bio­gra­fisk for ban­det. «We’re one, but we’re not the same. We get to car­ry each other, car­ry each other». Det­te bli da også under­byg­get av at U2 nå går inn i sin mest krea­tivt pro­duk­ti­ve peri­ode med den monu­men­ta­le Zoo TV-tur­ne­en og det eks­pe­ri­men­ta­le albu­met Zooro­pa. Pop-albu­met repre­sen­te­rer på en helt annen måte en iden­ti­tets­kri­se for U2, der Lar­ry Mul­len jr. fryk­ta å bli byt­ta ut med en trom­me­ma­skin når som helst.

    Et stort album må repre­sen­te­re noe nytt innen musik­ken. A-ha kan kom­me inn her. U2 kom med et nytt utrykk innen rock, Nir­va­na spar­ka avgår­de grunsj-bøl­gen, Beatles, Rol­ling Sto­nes og the Ramo­nes har alle blitt kopiert i uttryks­form, og har der­med laga sto­re album. Hvil­ke album som er gode får bli opp til hver enkelts musikk­smak å bedøm­me.

  11. Oddgeir sa: «Hvil­ke album som er gode får bli opp til hver enkelts musikk­smak å bedøm­me.» Det stem­mer, og det var jo nett­opp der­for jeg stil­te spørs­må­let. For å høre hva den enkel­te synes.

    Mads, jeg er enig med den førs­te lis­ten din. Alle dis­se er klas­si­ke­re. I til­legg kan vi få plass til Sound­gar­den, Rage Against the Machi­ne, Foo Figh­ters og Fai­th no More. Og pop­kon­gen Jack­son.

    Når det gjel­der opp­lis­tin­gen din av de nyska­pen­de er jeg fris­tet til å si at du bare dik­ter opp navn. Men Arne Nord­heim har vi jo hørt om…

  12. Tho­mas, du nev­ner Fai­th No More, men gir inn­trykk av ikkje å ha hørt nav­net Mike Patton, voka­lis­ten som no har klipt seg og driv mest med det ein gjer­ne kal­lar sam­tids­mu­sikk.

    For øvrig er nokre av mine and­re nevn­te kom­po­nis­tar brukt i sto­re fil­mar, til dømes Ond­ska­pens Hotell, Eksor­sis­ten, eller for å hal­de seg litt meir til tema­et — fjor­årets Char­lie og Sjo­ko­lade­fab­rik­ken, sjølv om eg tvi­lar på at den fil­men blir nokon stor klas­si­kar.

  13. Du har helt rett, Mads, jeg kjen­ner ikke til Mike Patton. Fai­th No More er et av ban­de­ne jeg tror er av vår tids sto­re, men som jeg selv har gått glipp av. Hører de hjem­me på lis­ten? Bør jeg sjek­ke de ut?

    Char­lie og Sjo­ko­lade­fab­rik­ken er en klas­si­ker alle­re­de!

  14. Kjøp ny norsk musikk!! 🙂 For eksem­pel dis­se;

    Mar­te Wulff — Jack­et (9÷1) Thom Hell — Eve­ry Litt­le Pie­ce (30÷1) Green Car­na­tion — The Acou­s­tic Ver­ses (30÷1) Mad­der Mor­tem — Desi­de­ra­ta (27÷3)

    Noen litt «eld­re» nors­ke anbe­fa­lin­ger:

    Extol — Blue­print (2005) Gazpacho — Fire­bird (2005) Marthe Val­le — It’s a Bag of Can­dy (2005)Thom Hell — I Love You (2004)

    Avslut­ter med noen essen­si­el­le üten­lands­ke klas­si­ke­re fra 00/90/80/70/60-tal­let:

    Maril­lion — Mar­bles (2004) Por­cu­pine Tree — Dead­wing (2005)

    Maril­lion — Afraid of Sun­light (1995) Por­cu­pine Tree — Stu­pid Dream (1999)

    Maril­lion — Sea­sons End (1989) Slay­er — Reign in Blood (1986)

    Gene­sis — Sel­ling Eng­land By the Pound (1973) Deep Purple — In Rock (1970)

    The Jimi Hend­rix Expe­ri­en­ce — Are You Expe­ri­en­ced? (1967) Pink Floyd — The Piper at the Gates of Dawn (1967)

  15. Når vi nå skal gjø­re opp regn­skap over band som har hatt stor inn­fly­tel­se er det jo umu­lig å ikke glem­me noen. Men at Jeff Ament og Sto­ne Gos­sard er vik­ti­ge kan det ikke være tvil om. De var sen­tra­le i Mot­her Love Bone som lik­som er kult-ban­det og over­gan­gen til Seatt­le-rock­en. Sound­gar­den har mer levd et para­lelt liv og faset over fra 80-talls rock­en til et mer indie-preg under­veis. Et kom­pli­ment i seg selv å over­le­ve den over­gan­gen.

    Slik jeg ser det er «Seatt­le-grei­en» vel­dig vik­tig. Og alle de vik­tigs­te blir å fin­ne på Temp­le of the dog-albu­met. Og det bes­te som kom ut av Seatt­le var jo selv­sagt Pearl Jam. Der Jeff Ament og Sto­ne Gos­sard er grunn­pil­la­rer sam­men med legen­da­ris­ke Eddie Ved­der. Bes­te album? Umu­lig å si.

  16. Hal­la, har noen for­slag.

    Gode slæ­ge­re. 😉

    The Best of Beatles. Er man­ge god låter der. Og i sin tid må vi jo si at de var i egen klas­se. Der­et­ter har vi jo «The King», og jeg tror alle vet hvem vi snak­ker om. Jo Elvis. Me like.

    Og etter gut­ta jeg job­ba med i jula, så må vi ta med Sting. Men hva som er best, vel det er jo opp til en hver. Det bes­te etter min mening er at vi dig­ger musik og koser oss med’n . Peace out.

  17. Jeg liker både Mot­her Love Bone og Temp­le Of The Dog bed­re enn Pearl Jam, men jeg synes det ulti­mate ban­det fra grønsj-peri­oden var Sound­gar­den. TAD og Mel­vins var også bra. Tool kom jo dess­uten med på slut­ten av bøl­gen med sin førs­te EP, og utvik­let seg etter­hvert til et helt annet «mons­ter»… Ny Tool pla­te er på vei, og de gjør fes­ti­va­ler i euro­pa til som­mer­en!!! 🙂

  18. Det e jo klart at man kom­mer ikke uten­om toto i vår tids bes­te musikk. Albu­met Iv som er etter min mening det bes­te albu­met som er gitt ut, er abso­lut verdt et kjøp og man­ge lyt­tin­ger. Ellers så er jo for­øv­rig Ven­ke Knut­son sjef…

    1. Det er vans­ke­leg å sva­re på kva du har gått glipp av, Tho­mas, men den som har gått glipp av Elvis, Cliff Richard, Beatles, Great­ful Dead, og Cros­by, Stills, Nash and Young har gått glipp av hei­le pop­mu­sik­ken.
    2. Vår tids bes­te musikk er etter mi mei­ning dei som har klart å hen­ge med i 20 år eller leng­re. All musikk kjem frå blues eller klas­sisk; no finst det så mykje ulikt at det er nes­ten ingen­ting som er nyska­pan­de len­ger. Madon­na, U2, Metal­li­ca og John­ny Cash har impo­nert i tiår. Dei som kjem til å skri­ve seg inn i fram­ti­das his­to­rie, driv så langt frå min musikk­smak at eg føre­trekk å ikkje ha pei­ling…
  19. Hehe, jeg må bare si at det er jam­men mye rar musikk inn­om her… Arne Nord­heim, Sound­gar­den og Ven­ke Knut­son… all­si­dig.

    Pro­ble­met med å fin­ne den bes­te musik­ken er jo per­son­lig smak. Hvis man skal fin­ne den musik­ken som alle bør synes er vår tids bes­te så er faren der for at sva­ret egent­lig vil være kje­de­lig, for­di det er så opp­lagt?

    Det er jo mas­se kårin­ger hele vei­en, og spe­si­elt ved årtu­sen-skif­tet, noen som vet hvil­ken musikk ble sett på som vik­tigst da? Men det blir jo ikke vår tids kan­skje…

  20. Alt­så. Det­te er vans­ke­leg. For­di det ikkje er plass til så alt­for mykje i eit inn­legg, kjem det eit til. Eg skam­mar meg over ikkje å ha nemnt Sto­nes, Beach Boys, Dylan og Clash; gita­ris­ta­ne Hend­rix og Clap­ton, The Who, The Smiths, Fle­etwood Mac, The Kinks, og to sto­re som eg per­son­leg ikkje har sær­leg utbyt­te av: Prin­ce og Michael Jack­son. Favo­ritt­ar­tis­ta­ne mine? Cake og Tom Waits, DER har du gått glipp av noko om du ikkje har høyrt dei. Elles er det verd å nem­na i ein liten PS at det er for­bau­san­de lite kvin­ner på des­se lis­te­ne…

  21. Skal kvin­ner lik­som lage musikk også, nåda 😉

    Tide­nes tøf­fes­te jente­band er L7. Litt mind­re tøf­fe men like­vel OK er feks The Don­nas og Furia.

    Ellers liker man selv­sagt Kate Bush, Tori Amos, Skin (Skunk Anan­sie), søst­re­ne Wil­son (Heart), Anja Gar­barek, Kari Rue­slåt­ten, Mar­te Wulff, Agne­te M. Kirke­vaag (Mad­der Mor­tem), etc etc…

  22. Fai­th No More har defi­ni­tivt hatt sitt å seie i rock­en dei sis­te to tiåra, og er eit band man­ge av dagens main­stre­am­ar­tis­tar er inspi­rert av (mel­lom and­re Sys­tem Of A Down jfr. all​mu​sic​.com), kan­skje sær­skilt innan den omdis­ku­ter­te Nu-Metal-sjan­ge­ren.

    Mike Patton er kjent for eks­trem stem­me­bruk, og har i til­legg til FNM del­te­ke i ei enorm mengd uli­ke musi­kals­ke pro­sjekt (mel­lom anna saman med nors­ke Kaa­da). Hans man­ge, og meir eller mind­re avvi­kan­de band, som til dømes Toma­hawk, Mr. Bung­le og Fantômas er abso­lutt verdt å sjek­ke ut. Men det­te var strengt tatt ei lita avspo­ring.

  23. Sto­ne Roses

  24. «Kva er vår tids bes­te musikk?» lyd spørs­må­let frå Tho­mas, og eg ser at han viser til eit album frå 1991 som til­høy­ran­de «vår» tid. Kor­leis defi­ne­rer du «vår» tid, og kva musikk som høy­rer til den­ne? Er «vår» tid 80-talet? 90-talet? Må ban­det fram­leis spe­la i lag/artisten fram­leis vera verk­sam? Må musik­ken vera skri­ven i «vår» tid (alt­så etter ca 1980/90?).

    Eg til­let meg å utvi­da omgre­pet «vår» tid litt, og ser til musikk som er skri­ven tid­le­ga­re men inn­spelt på nytt i vår tid: Den klas­sis­ke musik­ken.

    Kvi­for hei­ter det klas­sisk musikk? Jo, for­di han er klas­sisk. Tid­laus. Ele­gant. Støtt aktu­ell.

    Ei aktu­ell pla­te for dei som vil gå inn nokre av dei størs­te ver­ka i kor­lit­te­ra­tu­ren, bør skaf­fa seg inn­spe­lin­ga av Bach sine kan­ta­ter med Mote­ver­di Choir og Eng­lish Baroque Solo­ists diri­gert av John Eliot Gar­di­ner, utgitt på Soli Deo Glo­ria i fjor. Fan­tas­tis­ke inn­spe­lin­gar av fan­tas­tisk musikk. (Start gjer­ne med Vol. 1 av hei­le sam­lin­ga som til­sa­man er på gans­ke man­ge CDar.)

    Ellers vil eg, for dei and­re som les blo­gen, trek­kja fram ei pla­te eg veit du har til­gang til, Tho­mas, nem­leg Arthur Rubin­stein si inn­spe­ling av Cho­pin sine 19 Noc­tur­nes. Vak­kert, vak­kert.

  25. ram­ser opp en del artis­ter som jeg per­son­lig mener er blant ver­dens bes­te musikere/band.

    og enhver med respekt for seg selv og sin musikk­sam­ling bur­de ha dis­se aris­te­ne i sin sam­ling. ver­ken u2, cold­play eller radio­head er ver­di­ge å bli kalt vår tids bes­te musikk, de er sim­pelt sett crap, som har levert et album som har holdt mål og thats it.

    her er min lis­te:

    Pink Floyd — lever­te i peri­oden fra Medd­le til og med The Wall noen av vår tids størs­te, mek­tigs­te, mest­sel­gen­de og vik­tigs­te album gjen­nom tide­ne. når jeg så Pink Floyd på live 8 ble jeg blåst i fil­ler, av deres over­leg­ne og mek­ti­ge opp­tre­den. Spes­si­elt David Gil­mour­es knu­sen­de gitar solo på Com­for­tab­ly Numb, kan­skje tide­nes bes­te gitar solo. snak­ker om tide­nes bes­te, sjekk ut Echoes fra albu­met Medd­le, det er tide­nes bes­te låt, på hele 24 min, med magi.

    her er the rest, gid­der ikke skri­ve ned hvor­for, men de artis­te­ne jeg nev­ner har alle betydd utro­lig mye for musik­ken og de fles­te av dagens artis­ter er på en eller annen måte inspi­rert av dem.

    Hawkwind — spacerock/progressive rock band fra eng­land. lever­te et av tide­nes best live album med «Space Ritu­al».

    Gene­sis — Pro­gres­si­ve rock, før de solg­te seg til mtv på 80 tal­let.

    King Crim­son — Pro­gres­si­ve Rock, start med In the court of the Crim­son King og bygg deg opp til deres utgi­vel­ser fra tid­lig 80 tall.

    Yes — Pro­gres­si­ve Rock, had­de med ski­ve­ne Fra­gi­le og Clo­se to the edge noen av de bes­te ski­ve­ne fra 70 tal­let.

    Van der graaf gene­ra­tor — Pro­gres­si­ve Rock band fra eng­land og lever­te nylig et av 2005s bes­te ski­ver med Pre­sent, glem Mars Vol­ta.

    Jethro Tull — Pro­gres­si­ve Rock band

    Rush — Pro­gres­si­ve Rock band fra Cana­da, som slo igjen­nom med mes­ter­ver­ket 21121976, og fulg­te opp med klas­si­ke­re som Farewell to kings, Hemis­phe­res, Perm­a­nent Waves, Moving Pic­tu­res og Sig­nals i peri­oden 19761982. dess­uten har de ver­dens bes­te trom­mis med Neil Peart.

    Joy Divi­sion — bane­bry­ten­de post-punk/­goth rock/alternative rocke band fra eng­land. med kun 2 album sat­te de dype spor i musikk ver­de­nen og lever­te noen av de mør­kes­te ski­ve­ne som er laget. glem Him og Nightwish, de er ikke goth, de er pop rock som bru­ker goth sti­len som kamu­fla­sje, lytt til Joy Divi­sion og band som The Cure, Siox­sie and the bans­he­es, sis­ters of mer­cy, fields of the nep­hi­lim osv det er goth.

    annet som er ver­dig å ha i sam­lin­gen.

    Nir­va­na, enten man liker det eller ikke var de bane­bry­ten­de og for­and­ret musik­ken for all­tid i 1991, Never­mind er kan­skje deres mest sel­gen­de ski­ve, men langt fra deres bes­te. sjekk iste­det ut deby ski­va Bleac, en her­lig upo­lert og røff ski­ve, dess­uten vil jeg si at deres sis­te album mons­ter ski­va In Ute­ro er deres bes­te og kan­skje 90 tal­lets bes­te ski­ve og.

    Frank Zap­pa (musi­kalsk geni som blan­det intel­li­gent humor med sar­kas­me og geni­al musikk) David Bowie (kame­le­onen all­tid gått egne vei­er og kom­met med en haug med mes­ter­verk.) The Ramo­nes (de orgi­na­le pun­ker­ne) Kate Bush (glem madon­na, kate er vår tids pop dron­ning) The Clash (kan­skje ikke like vik­ti­ge som Sex Pis­tols, men langt bed­re) Deep Purple (10 gan­ger bed­re enn Led Zep­pe­lin) The Who (et av de bes­te rocke ban­de­ne som noen­sin­ne har gått på den­ne jord) Talk Talk (bri­tisk band som sto for noe av 80 tal­lets smar­tes­te og mest krea­ti­ve musikk) Gary Numan (bland david bowie med alice cooper og kraftwerk og du får gary i robot? numan)

    Tool — kan­skje det bes­te musikk har å by på snart ute med ny ski­ve, tool er kalt den ten­ken­de manns metal band ikke rart, tål­mo­dig­het kre­ves det av lyt­te­ren når man skal gå gjen­nom albu­me­ne dems.

  26. Pink Floyd, tren­ger vel ikke si noe mer annet enn at vis du ikke vet hvem de er, vel da har du vel ikke noe her å gjø­re når det skal dis­ku­te­res vår tids bes­te musikk.

    Møter ofte folk som kun har Dark side of the moon. Dis­se men­nes­ke­ne hører lite på den og har som regel kun kjøpt den for å tøf­fe seg.

    Mens and­re har på seg Pink Floyd t-skjor­ter og gen­se­re, men er helt blåst i hodet når de blir spurt hvil­ket album, låt, band med­lem osv de liker best.

    Pink Floyd sin musikk over­går alt som er nevnt her, til hel­ve­te med angst­fyllt dep­pe rock fra 90 tal­let, wanne­be pro­g­rock ala radio­head og mars vol­ta, og black sut­re metal.

    Den enes­te artis­ten som kan matche Pink Floyd sine geni­a­le ski­ver er Frank Zap­pa.