Him­melsk musikk fra sofa­en

Satt nett­opp og spil­te gitar i sofa­en sam­men med søn­nen min på ett og et halvt. Han holdt plek­te­ret, og beg­ge to spil­te på stren­ge­ne. Men armen hans lå og dek­ket til alle stren­ge­ne, slik at det ikke kom fram en enes­te tone når vi prøv­de å spil­le.

Da slo det meg at Gud må ha det sånn hele tiden. Han øns­ker å fyl­le ver­den med musikk, med gle­de, med kjær­lig­het, med alt godt som til­hø­rer hans rike. Og han har invi­tert oss med til å ska­pe musikk i ver­den sam­men med han.

Vi kan all­tids lage musikk uten Gud. Men­nes­ket er en fan­tas­tisk skap­ning, som er i stand til sto­re ting på egen­hånd. Men vår klimp­ring på dem­pe­de stren­ger er ingen­ting mot musik­ken vi kan være med og ska­pe sam­men med Gud — det var det­te som var menin­gen helt fra begyn­nel­sen.

Da må vi først til­la­te Gud å slå an tonen, for han tar ikke kon­trol­len over «stren­ge­ne våre» uten at vi først slip­per Han til.

Hvor­dan gjør vi det?

Det er ikke så vans­ke­lig: «Gud, jeg gir deg kon­trol­len. Slå an tonen. Over­rask meg. La meg få være med på sto­re ting sam­men med deg. La riket ditt kom­me. La vil­jen din skje på jor­den slik som i him­me­len.»

Og når fle­re gjør det sam­me kan vi star­te band sam­men, eller et sym­foni­or­kes­ter, og fyl­le ver­den med him­melsk musikk.

Next Article

Alt er remix