Mel­lom to ver­de­ner, del 1 av 3

Det er tøft å leve i to ver­de­ner sam­ti­dig.

Mer om det sene­re, men som intro til tema­et får du den­ne snut­ten fra Seth Godin. Den ga gjen­klang hos meg, og under­stre­ket opp­le­vel­sen av å leve i to ver­de­ner på en gang. Kjen­ner meg igjen i beg­ge dis­se:

Da jeg var på som­mer­leir som barn var brev verdt sin vekt i gull (eller kan­skje god­te­ri). Fikk du fem brev i løpet av uken var du rik. Som regel ven­tet vi ved post­rom­met på livs­tegn fra ver­den der ute, bare for å gå skuf­fet der­fra.

Hjem­me igjen var det uak­tu­elt å gå glipp av en TV-epi­so­de. Så du ikke ukens Man­nix eller Bat­man, var det liten sjan­se for å noen gang se den.

Der­for lær­te vi å verd­set­te inn­kom­men­de data. En epost som glapp var en kata­stro­fe. Å lese alt i RSS-strøm­men var essen­si­elt. Hva om jeg går glipp av noe?

En ny gene­ra­sjon er på vei, en gene­ra­sjon som har vokst opp med data­over­skudd. For den­ne gjen­gen gjør det ingen­ting å gå glipp av en twe­et eller ti, å slet­te en blogg fra RSS-lese­ren eller la være å sva­re på en SMS eller en mobil­s­var­mel­ding. Den nye stan­dar­den for auto­svar ved ferie er: «Når jeg kom­mer til­ba­ke vil jeg slet­te all epos­ten i inn­bok­sen, så send mel­di­gen på nytt om en uke hvis det var noe vik­tig.»

Det­te skjer hver gang noe går fra util­gjen­ge­lig til over­skudd. Først bader vi i det — så kas­ter vi det bort.

(Min over­set­tel­se av Seth Godins The show­er of data)

Seth Godin set­ter ord på det. Takk!

Next Article

Hvilken sjanse

  1. Godt per­spek­tiv. Det fikk meg til å ten­ke på at hvis unge men­nes­ker i til­legg ikke kla­rer å skru av datadu­sjen (slik jeg tror man­ge ikke kla­rer «RSVP: May­be atten­ding») kan de risi­ke­re å bli utbrent, stres­set og over­ar­bei­det bare av inn­kom­men­de data!

  2. Ja, ikke sant!

    Ja/Nei/Kanskje er ett valg for mye. Hvor­dan er man «kan­skje til­ste­de»?

  3. Jeg er til ste­de der­som det ikke duk­ker opp noe annet som gjør meg mer syn­lig? Det vil­le være en vel­dig men­nes­ke­lig tan­ke, med vårt behov for å bli sett og bekref­tet.

    Ja-men­nes­ker sli­ter kan­skje mer med de man­ge til­bu­de­ne, da kan «kan­skje» bli en løs­ning:-)

    Uan­sett, datadu­sjen kan end­re sam­fun­net og det er vik­tig å være klar over.